anstendighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

anstendighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. det å være anstendig

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Av anstendig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) anstendighet anstendigheta Telles ikke (bokmål)
(en) anstendighet anstendigheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Antonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]