uanstendighet

Norsk

uanstendighet m og f (bokmål), c (riksmål)

(utellelig) Det å være uanstendig
(tellelig) Ytring eller handling som oppfattes som uanstendig
Pøbelen ropte uanstendigheter opp til de kongelige.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
(ei) uanstendighet	uanstendigheta	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
uanstendighet	uanstendigheta	uanstendigheter	uanstendighetene	(bokmål/riksmål)
(en) uanstendighet	uanstendigheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
en uanstendighet	uanstendigheten	uanstendigheter	uanstendighetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

uanstendig ytring ell. handling