uanstendighet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

uanstendighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Det å være uanstendig
  2. (tellelig) Ytring eller handling som oppfattes som uanstendig
    Pøbelen ropte uanstendigheter opp til de kongelige.

Etymologi[rediger]

Fra u- + anstendig + -het.

Antonymer[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) uanstendighet uanstendigheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
uanstendighet uanstendigheta uanstendigheter uanstendighetene (bokmål/riksmål)
(en) uanstendighet uanstendigheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en uanstendighet uanstendigheten uanstendigheter uanstendighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]