uanstendig

Norsk

Adjektiv

uanstendig (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. som ikke er anstendig; som bryter mot god skikk eller kutyme

Avledede termer

• uanstendighet

Etymologi

Av u- + anstendig

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
uanstendig	uanstendig	uanstendig	uanstendige	uanstendige	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

usømmelig

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: indecent en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: oanständig sv(sv) tysk: unanständig de(de)

Referanser

• «uanstendig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «uanstendig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.