arbeidsledighet

Wikipedia på bokmål/riksmål: arbeidsledighet – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

arbeidsledighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (økonomi, politikk, utellelig) En situasjon der det er større tilbud av arbeidskraft enn det som etterspørres
2. Det at en gitt person som ønsker å jobbe ikke klarer å skaffe seg arbeid

Etymologi

Fra arbeidsledig + -het.

Synonymer

• arbeidsløshet

Andre former

• arbeidsløyse (bokmål)
• arbeidsløyse (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) arbeidsledighet	arbeidsledigheta	Telles ikke		(bokmål)
(en) arbeidsledighet	arbeidsledigheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

samfunnsøkonomisk begrep

arabisk: بطالة ar(ar) (biTaala) f dansk: arbejdsløshed da(da) c engelsk: unemployment en(en) c, joblessness en(en) c finsk: työttömyys fi(fi) fransk: chômage fr(fr) m gresk: ανεργία el(el) (anergía) f

italiensk: disoccupazione it(it) f japansk: 失業 ja(ja) (しつぎょう, shitsugyō) russisk: безработица ru(ru) (bezrabótica) f spansk: desempleo es(es) m, paro es(es) m (Spania) svensk: arbetslöshet sv(sv) c tysk: Arbeitslosigkeit de(de) f vietnamesisk: sự thất nghiệp vi(vi)

Referanser

• «arbeidsledighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «arbeidsledighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).