avbrytelse

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

avbrytelse m (bokmål), c (riksmål)

  1. det at noe stopper opp (helt eller midlertidig), som i å hindre eller avslutte et tiltenkt handlingsforløp før det er fullført
    Seilet revnet og dette førte til avbrytelse av seilasen.
    Tilskuerene stormet banen og dette førte til avbrytelse av kampen.

Andre former[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en avbrytelse avbrytelseen avbrytelseer avbrytelseene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]