avbrytelse

Norsk

avbrytelse m (bokmål), c (riksmål)

det at noe stopper opp (helt eller midlertidig), som i å hindre eller avslutte et tiltenkt handlingsforløp før det er fullført
Seilet revnet og dette førte til avbrytelse av seilasen.

Tilskuerene stormet banen og dette førte til avbrytelse av kampen.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
en avbrytelse	avbrytelseen	avbrytelseer	avbrytelseene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

det at noe avbrytes