avholdenhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

avholdenhet m (bokmål), c (riksmål)

  1. det å være avholdende, holde seg borte fra noe

Etymologi[rediger]

Fra avholden + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) avholdenhet avholdenheta Telles ikke (bokmål)
(en) avholdenhet avholdenheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]