avholdenhet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

avholdenhet m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Egenskapen å være avholdende.
  2. Resultatet av å være avholdende.

Etymologi[rediger]

Fra avholden + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en avholdenhet avholdenheten avholdenheter avholdenhetene (Bokmål/Riksmål)
ei avholdenhet avholdenheta avholdenheter avholdenhetene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser[rediger]