bæring

Norsk

Substantiv

bæring m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (demonym) person fra Bærum i Akershus

Etymologi

Av Bærum + -ing.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein bæring	bæringen	bæringar	bæringane	(nynorsk)
en bæring	bæringen	bæringer	bæringene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Substantiv

bæring m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Aktiviteten å bære noe på ryggen eller i armene, hendene

   Det var for ulendt for trillebåren, så det ble mye bæring det siste stykket opp.

Andre former

• bering (nynorsk)

Etymologi

Av bære + -ing.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) bæring	bæringa	Telles ikke		(bokmål)
(en) bæring	bæringen	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger

• konebæring
• ombæring
• utbæring