bande

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bande m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. gruppe med kriminelle; negativt ladet ord for flokk med personer

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein band banden bandar bandane (nynorsk)
en band banden bander bandene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

bande c

  1. bande

Verb[rediger]

bande

  1. banne