bande

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bande m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. gruppe med kriminelle; negativt ladet ord for flokk med personer

Grammatikk[rediger]

Bøyninger av bande  Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
Bokmål Nominativ bande banden bander bandene
Genitiv bandes bandens banders bandenes
Nynorsk Nominativ ? ? ? ?

Beslektede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

bande c

  1. bande

Verb[rediger]

bande

  1. banne