flokk

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

Substantiv[edit]

flokk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. gruppe av dyr eller mennesker
    Lederen i flokken var en gammel hannulv med avbitt venstre øre.
    Vi er kun en liten flokk.

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein flokk flokken flokkar flokkane (nynorsk)
en flokk flokken flokker flokkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[edit]