flokk

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

flokk m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)


  1. Gruppe av dyr
    Lederen i flokken var en gammel hannulv med avbitt venstre øre.
  2. Gruppe av mennesker
    Vi er kun en liten flokk.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein flokk flokken flokkar flokkane (Nynorsk)
en flokk flokken flokker flokkene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Etymologi[rediger]