banjo
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: banjo – leksikonoppføring |
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]banjo m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (musikkinstrument) strengeinstrument
Etymologi
[rediger]av afrikansk opphav
Hyperonymer
[rediger]instrument, musikkinstrument, strengeinstrument
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein banjo | banjoen | banjoar | banjoane | (nynorsk) |
| en banjo | banjoen | banjoer | banjoene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]engelsk: banjo en(en) fransk: banjo fr(fr) m
Engelsk
[rediger]Substantiv
[rediger]banjo (flertall: banjos eller banjoes)
Etymologi
[rediger]Fra afrikansk-amerikansk 1700-tallet.
Uttale
[rediger]Referanser
[rediger]- Oxford Dictionaries [1]