banjo
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: banjo – leksikonoppføring |
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
banjo m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (musikkinstrument) strengeinstrument
Etymologi[rediger]
av afrikansk opphav
Hyperonymer[rediger]
instrument, musikkinstrument, strengeinstrument
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein banjo | banjoen | banjoar | banjoane | (nynorsk) |
| en banjo | banjoen | banjoer | banjoene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
engelsk: banjo en(en) fransk: banjo fr(fr) m
Engelsk[rediger]
Substantiv[rediger]
banjo (flertall: banjos eller banjoes)
Etymologi[rediger]
Fra afrikansk-amerikansk 1700-tallet.
Uttale[rediger]
Referanser[rediger]
- Oxford Dictionaries [1]