strengeinstrument

Norsk

Substantiv

strengeinstrument n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (musikk) Et musikkinstrument basert på strenger og, vanligvis, en resonanskasse.

Etymologi

Sammensatt av streng + instrument.

Hyponymer

• gitar
• fiolin
• stryker

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
strengeinstrument	strengeinstrumentet	strengeinstrumenter	strengeinstrumentene	(bokmål/riksmål)
strengeinstrument	strengeinstrumentet	strengeinstrument	strengeinstrumenta	(bokmål/riksmål)
eit strengeinstrument	strengeinstrumentet	strengeinstrument	strengeinstrumenta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

strengeinstrument

dansk: strengeinstrument da(da) n engelsk: string instrument en(en), stringed instrument en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: instrument à cordes fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: stränginstrument sv(sv) n tysk: Saiteninstrument de(de) n

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

strengeinstrument n

1. strengeinstrument

Etymologi

streng + -e- + instrument