streng

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

streng (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
streng streng strengt strenge strenge (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
streng strengere strengest (bokmål/riksmål)
streng strengare strengast (nynorsk)

Substantiv[rediger]

streng m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. snor spent imellom to punkter, blant annet brukt for å spenne en bue eller for å kunne skape lyd (som en del av et instrument)
    • en streng som ingen hånd har spent,
      et bål som aldri er blitt tent.
       
      – «Jeg er det dikt», Inger Hagerup

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein streng strengen strengar strengane (nynorsk)
en streng strengen strenger strengene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.