streng
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
streng (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| streng | streng | strengt | strenge | strenge | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| streng | strengere | strengest | (bokmål/riksmål) |
| streng | strengare | strengast | (nynorsk) |
Substantiv[rediger]
streng m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- snor spent imellom to punkter, blant annet brukt for å spenne en bue eller for å kunne skape lyd (som en del av et instrument)
- en streng som ingen hånd har spent,
et bål som aldri er blitt tent.– «Jeg er det dikt», Inger Hagerup
- en streng som ingen hånd har spent,
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein streng | strengen | strengar | strengane | (nynorsk) |
| en streng | strengen | strenger | strengene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||