streng
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
streng (bokmål/riksmål/nynorsk)
- hard og ubarmhjertig
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
streng | streng | strengt | strenge | strenge | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
streng | strengere | strengest | (bokmål/riksmål) |
streng | strengare | strengast | (nynorsk) |
Oversettelser[rediger]
nådeløs
Substantiv[rediger]
streng m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- snor spent imellom to punkter, blant annet brukt for å spenne en bue eller for å kunne skape lyd (som en del av et instrument)
- en streng som ingen hånd har spent,
et bål som aldri er blitt tent.– «Jeg er det dikt», Inger Hagerup
- en streng som ingen hånd har spent,
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein streng | strengen | strengar | strengane | (nynorsk) |
en streng | strengen | strenger | strengene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
snor
Referanser[rediger]
- «streng» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «streng» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).