barberer

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

barberer m (bokmål), c (riksmål)

  1. (yrke) Person som barberer eller har som yrke å barbere andre.

Etymologi[rediger]

Fra senlatin barba («skjegg»).

Andre former[rediger]

barber

Se også[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
barberer barbereren barberere barbererne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

barberer (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av barbere