barberer

Norsk

Substantiv

barberer m (bokmål), c (riksmål)

1. (yrke) Person som barberer eller har som yrke å barbere andre.

Etymologi

Fra senlatin barba («skjegg»).

Andre former

barber

Se også

• frisør

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
barberer	barbereren	barberere	barbererne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person som klipper hår eller skjegg

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da albansk: berber sq(sq) engelsk: barber en(en), hairdresser en(en) finsk: parturi fi(fi) fransk: barbier fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: barberare sv(sv) c tysk: Friseur de(de) m, Coiffeur de(de) m; (foreldet el. spøkefullt:) Barbier de(de)

Verb

barberer (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av barbere