beherskelse

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

beherskelse m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. det å beherske seg
  2. mestring, kontroll, herredømme

Etymologi[rediger]

beherske + -else

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(en) beherskels beherskelsen Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]