beherskelse

Norsk

Substantiv

beherskelse m (bokmål), c (riksmål)

1. det å beherske seg
2. mestring, kontroll, herredømme

Etymologi

beherske + -else

Avledede termer

• selvbeherskelse

Grammatikk

Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(en) beherskels	beherskelsen	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

det å beherske seg

dansk: beherskelse da(da) c engelsk: restraint en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: behärskning sv(sv) c tysk: Beherrschung de(de) f

mestring

dansk: beherskelse da(da) c engelsk: mastery en(en) c, engelsk: mastering en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: besittning sv(sv) c tysk: Beherrschen de(de) n, Beherrschung de(de) f