bekk

Norsk

Substantiv

bekk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Et smalt løp av rennende vann, smalere enn en elv

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn bokmål, substantiv hankjønn med -er og -ene i flertall i nynorsk)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein bekk	bekken	bekker	bekkene	(nynorsk)
ein bekk	bekken	bekkar	bekkane	(nynorsk)
en bekk	bekken	bekker	bekkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• gå over bekken etter vann / gå over bekken etter vatn

Oversettelser

rennende vann

afrikaans: beek af(af) engelsk: brook en(en), stream en(en), beck en(en) (norra England) fransk: ruisseau fr(fr) m

nederlandsk: beek nl(nl) m svensk: bäck sv(sv) c tysk: Bach de(de) m