berg

Se også: Berg

Norsk

Wikipedia på bokmål: berg og Wikipedia på nynorsk: berg – leksikonoppføringer

Substantiv

berg n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. sammenhengende steinmasser (bergarter), som regel med hensyn til fjell eller fjellgrunn
2. uspesifisert høydeformasjon. Kan omfatte både åser, små fjell og andre formasjoner.
3. synlig grunnfjell, f.eks. svaberg eller en bratt fjellvegg

Synonymer

• fjell

Beslektede termer

• bergart
• berggrunn

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
berg	berget	berg	bergene	(bokmål/riksmål)
berg	berget	berg	berga	(bokmål)
eit berg	berget	berg	berga	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

steinmasser

dansk: bjerg da(da) n engelsk: rock en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: pierre fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

høydeformasjon

dansk: bjerg da(da) n engelsk: mountain en(en) finsk: vuori fi(fi) fransk: montagne fr(fr) f, mont fr(fr) m italiensk: montagna it(it) f, monte it(it) m latin: mōns la(la) m, montania la(la) f

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl norrønt: fjall n, fell n russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: montaña es(es) f, monte es(es) m svensk: berg sv(sv) n tysk: Berg de(de) m

Referanser

• «berg» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «berg» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Afrikaans

Substantiv

berg

1. fjell

---

Svensk

Wikipedia på svensk: berg – leksikonoppføring

Wikipedia ^sv

Substantiv

berg n

1. fjell

Referanser

• berg i Svenska Akademiens ordbok