berliner

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Berliner

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

berliner m (bokmål), c (riksmål)

  1. (demonym) person fra den tyske byen Berlin
    Se også: Google berliner (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
berliner berlineren berlinere berlinerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]