berliner

Se også: Berliner

Norsk

Substantiv

berliner m (bokmål), c (riksmål)

1. (demonym) person fra den tyske byen Berlin

Andre former

• berlinar (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
berliner	berlineren	berlinere	berlinerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person fra Berlin

dansk: berliner da(da) c engelsk: Berliner en(en) finsk: berliiniläinen fi(fi) fransk: Berlinois fr(fr) m, Berlinoise fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Berliner de(de) m, Berlinerin de(de) f