beryktet

Norsk

Adjektiv

beryktet (bokmål/riksmål)

1. kjent (og kanskje fryktet) for dårlige egenskaper

Andre former

• berykta (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Sammensatt av be- + ryktet.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
beryktet	beryktet	beryktet	beryktede	beryktede	(bokmål/riksmål)
beryktet	beryktet	beryktet	beryktete	beryktete	(bokmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

som har dårlig rykte

dansk: berygtet da(da) engelsk: infamous en(en), notorious en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: berucht nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ökänd sv(sv) tysk: berüchtigt de(de)

Referanser

• «beryktet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «beryktet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).