besettelse

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

besettelse m (bokmål), c (riksmål)

  1. (religion, mytologi) det å være besatt; at en ånd tar bolig i noe eller noen
  2. det å være besatt; i overkant opptatt av noe
  3. okkupasjon
  4. det å besette, sette noen til noe

Etymologi[rediger]

besette + -else

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
besettelse besettelsen besettelser besettelsene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser[rediger]