okkupasjon

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

okkupasjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. det å okkupere noe; det at en annen makt tar over land og styre i et annet land enn sitt eget
  2. det å okkupere noe; det å ulovlig ta over en bygning eller område

Etymologi[rediger]

okkupere + -sjon

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) okkupasjon okkupasjonen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser[rediger]