bygning

Norsk

Substantiv

bygning m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. En struktur med tak og vegger, slik som et hus, en skole, en butikk eller fabrikk.

Etymologi

Av bygge + -ning.

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Sammensetninger

• bygningsindustri
• hovedbygning
• sidebygning

Grammatikk

Bøyning (regelrett hankjønn eller hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en bygning	bygningen	bygninger	bygningene	(bokmål/riksmål)
ein bygning	bygningen	bygningar	bygningane	(nynorsk)
bygning	bygninga	bygninger	bygningene	(bokmål/riksmål)
ei bygning	bygninga	bygningar	bygningane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

struktur med tak og vegger

afrikaans: gebou af(af) dansk: bygning da(da) c engelsk: building en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: bâtiment fr(fr) m, immeuble fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: gebouw nl(nl) n russisk: здание ru(ru) spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: byggnad sv(sv) c tysk: Gebäude de(de) n

Referanser

• «bygning» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «bygning» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

bygning c

1. bygning