bygning

Norsk

Substantiv

bygning m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. En struktur med tak og vegger, slik som et hus, en skole, en butikk eller fabrikk.

Grammatikk

Bøyning (regelrett hankjønn eller hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en bygning	bygningen	bygninger	bygningene	(bokmål/riksmål)
ein bygning	bygningen	bygningar	bygningane	(nynorsk)
bygning	bygninga	bygninger	bygningene	(bokmål/riksmål)
ei bygning	bygninga	bygningar	bygningane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi

Av bygge + -ning.

Sammensetninger

• bygningsindustri
• hovedbygning
• sidebygning

Oversettelser

struktur med tak og vegger

afrikaans: gebou af(af) dansk: bygning da(da) c engelsk: building en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: bâtiment fr(fr) m, immeuble fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: gebouw nl(nl) n russisk: здание ru(ru) spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: byggnad sv(sv) c tysk: Gebäude de(de) n

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

bygning c

1. bygning