hus

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hus n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. bygning
    De bor i eget hus.
    Deres hus var lite og rødmalt
    • En liten katt forandrer det å komme hjem til et tomt hus til å komme hjem. 
      – Pam Brown
  2. en gruppe som bor sammen, husstand
  3. bosted
  4. beholder

Etymologi[rediger]

Av norrønt hús.

Uttale[rediger]

  • (Fredrikstad) ubunden form eintal: IPA: [hʉːs], ubunden form fleirtal: IPA: [²hʉːs]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
hus huset hus husene (Bokmål/Riksmål)
hus huset hus husa (Bokmål)
eit hus huset hus husa (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Hyponymer[rediger]

kåk

Avledede termer[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

hus (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. bøyningsform av huse


Dansk[rediger]

Commons Wikipedia på dansk: hus – leksikonoppføring

Wikipedia da

Substantiv[rediger]

hus n

  1. hus

Etymologi[rediger]

Av norrønt hús.

Uttale[rediger]

Grammatikk[rediger]