beskhet

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

beskhet m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. (utellelig) Egenskapen å være besk, ha en besk, emmen smak.
  2. Resultatet av å være besk.
  3. (tellelig) En besk eller bitter kommentar, ytring.

Etymologi[rediger]

Fra besk + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) beskhet beskheta Telles ikke (Bokmål)
ei beskhet beskheta beskheter beskhetene (Bokmål)
(en) beskhet beskheten Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
en beskhet beskheten beskheter beskhetene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]