beskhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

beskhet m (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Egenskapen å være besk, ha en besk, emmen smak.
  2. Resultatet av å være besk.
  3. (tellelig) En besk eller bitter kommentar, ytring.

Etymologi[rediger]

Fra besk + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) beskhet beskheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
beskhet beskheta beskheter beskhetene (bokmål/riksmål)
(en) beskhet beskheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en beskhet beskheten beskheter beskhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]