beskhet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
beskhet m (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) Egenskapen å være besk, ha en besk, emmen smak.
- Resultatet av å være besk.
- (tellelig) En besk eller bitter kommentar, ytring.
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) beskhet | beskheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| beskhet | beskheta | beskheter | beskhetene | (bokmål/riksmål) |
| (en) beskhet | beskheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| en beskhet | beskheten | beskheter | beskhetene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
emmen smak
bitter ytring