beskylde

Norsk

Verb

beskylde (bokmål/riksmål)

1. Påstå at noen er skyldig i noe.

Etymologi

Av be- + skylde.

Uttale

IPA: [beʃy´l:ə]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å beskylde	beskylder	beskyldte	har beskyldt	beskyld	beskyldende	beskyldes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

påstå at noen er skyldig i noe

dansk: beskylde da(da) engelsk: accuse en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: accuser fr(fr) italiensk: accusare it(it)

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl portugisisk: acusar pt(pt) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: acusar es(es) svensk: beskylla sv(sv) tysk: beschuldigen de(de)

Referanser

• «beskylde» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «beskylde» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Verb

beskylde

1. beskylde