bestanddel

Norsk

Substantiv

bestanddel m (bokmål), c (riksmål)

1. en av de delene som noe består av

Etymologi

Fra tysk Bestandteil, sammensatt av bestand + del.

Synonymer

• del
• element
• enkeltdel
• ingrediens
• komponent

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en bestanddel	bestanddelen	bestanddeler	bestanddelene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

en av de delene noe består av

dansk: bestanddel da(da) c engelsk: constituent en(en), component en(en), element en(en), part en(en), feature en(en), ingredient en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: componente es(es) m, parte es(es) f svensk: beståndsdel sv(sv) c tysk: Bestandteil de(de) m