bestikk

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bestikk n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. kniv, skje og gaffel; spisebestikk

Etymologi[rediger]

Fra tysk Besteck («noe man stikker noe i»). Opprinnelig om etuiet hvor man oppbevarte spisebestikket

Uttale[rediger]

IPA: [besti´k:]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) bestikk bestikket Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

bestikk n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (sjøfart) beregning av et fartøys posisjon ut fra kurs, fart, kart o.l.

Etymologi[rediger]

Fra nederlandsk bestek, fra besteken («stake opp», «avgrense»)

Uttale[rediger]

IPA: [besti´k:]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bestikk bestikket bestikk bestikkene (bokmål/riksmål)
bestikk bestikket bestikk bestikka (bokmål)
eit bestikk bestikket bestikk bestikka (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

bestikk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (sjøfart, vanligvis utellelig) kortform av bestikklugar

Etymologi[rediger]

Fra nederlandsk bestek, fra besteken («stake opp», «avgrense»)

Uttale[rediger]

IPA: [besti´k:]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) bestikk bestikken Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]