beundringsverdig
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
beundringsverdig (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som fortjener respekt og anerkjennelse; som man bør beundre
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| beundringsverdig | beundringsverdig | beundringsverdig | beundringsverdige | beundringsverdige | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| beundringsverdig | meir beundringsverdig | mest beundringsverdig | (nynorsk) |
| beundringsverdig | mer beundringsverdig | mest beundringsverdig | (bokmål/riksmål) |
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
som fortjener respekt og anerkjennelse
|
Referanser[rediger]
- «beundringsverdig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «beundringsverdig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.