bevilge

Norsk

Verb

bevilge (bokmål/riksmål)

1. tildele eller tillate noe

Uttale

IPA: [bevi´lgə]

Lyd (Dialekt: Oslo)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

• løyve

Avledede termer

• bevilgning

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å bevilge	bevilger	bevilget	har bevilget	bevilg	bevilgende	bevilges	(bokmål)
å bevilge	bevilger	bevilget	har bevilget	bevilg	bevilgende	bevilges	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

tildele, tillate noe

dansk: bevilge da(da) engelsk: grant en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «bevilge» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «bevilge» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Dansk

Verb

bevilge

1. bevilge