tillate

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

tillate (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gi lov til

Etymologi[rediger]

Av til- + late.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (Uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å tillate tillater tillot har tillatt tillat tillatende (bokmål/riksmål)
å late tillèt tillét har tillate tillat, late tillatande (nynorsk)

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]