tillatelse

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: tillåtelse

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tillatelse m (bokmål), c (riksmål)

  1. Det at man får lov til noe, har rett til noe.

Etymologi[rediger]

Fra tillate + -else.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
tillatelse tillatelsen tillatelser tillatelsene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]