tillatelse

Se også: tillåtelse

Norsk

Substantiv

tillatelse m (bokmål), c (riksmål)

1. Det at man får lov til noe, har rett til noe.

Etymologi

Fra tillate + -else.

Uttale

IPA: [tila:´t(ə)lse]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

lov, (om formelle forhold) løyve

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
tillatelse	tillatelsen	tillatelser	tillatelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

lov

dansk: tilladelse da(da) c engelsk: permission en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tillåtelse sv(sv) c, tillstånd sv(sv) n tysk: Erlaubnis de(de) n, Genehmigung de(de) f

Referanser

• «tillatelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «tillatelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).