tillatelse
- Se også: tillåtelse
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
tillatelse m (bokmål), c (riksmål)
- Det at man får lov til noe, har rett til noe.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
IPA: [tila:´t(ə)lse]
Synonymer[rediger]
lov, (om formelle forhold) løyve
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
tillatelse | tillatelsen | tillatelser | tillatelsene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
lov
|
Referanser[rediger]
- «tillatelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «tillatelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).