tillatelse

Se også: tillåtelse

Norsk

Substantiv

tillatelse m (bokmål), c (riksmål)

1. Det at man får lov til noe, har rett til noe.

Etymologi

Fra tillate + -else.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
tillatelse	tillatelsen	tillatelser	tillatelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• løyve

Oversettelser

Oversettelser

dansk: tilladelse da(da) c engelsk: permission en(en)

svensk: tillåtelse sv(sv) c, tillstånd sv(sv) n tysk: Erlaubnis de(de) n, Genehmigung de(de) f