løyve

Norsk[rediger]

løyve n (bokmål/riksmål/nynorsk)

når styresmaktene let deg drive med noko som elles ville vere forbode
Han hadde løyve til å selja sprit.
når nokon opnar for at du kan gjere noko
Jeg fikk løyve til å bruke firmaets lokaler.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
løyve	løyvet	løyver	løyvene	(bokmål/riksmål)
løyve	løyvet	løyve	løyva	(bokmål/riksmål)
eit løyve	løyvet	løyve	løyva	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.