løyve

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

løyve n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. når styresmaktene let deg drive med noko som elles ville vere forbode
    Han hadde løyve til å selja sprit.
  2. når nokon opnar for at du kan gjere noko
    Jeg fikk løyve til å bruke firmaets lokaler.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et løyve løyvet løyver løyvene (Bokmål/Riksmål)
et løyve løyvet løyve løyva (Bokmål)
eit løyve løyvet løyve løyva (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.