løyve

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

løyve

  1. når styresmaktene let deg drive med noko som elles ville vere forbode
    Han hadde løyve til å selja sprit.
  2. når nokon opnar for at du kan gjere noko
    Jeg fikk løyve til å bruke firmaets lokaler.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et løyve løyvet løyver løyvene (Bokmål/Riksmål)
et løyve løyvet løyve løyva (Bokmål)
eit løyve løyvet løyve løyva (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.