Hopp til innhold

fullmakt

Fra Wiktionary
Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: fullmakt – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

fullmakt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. at en person, en fullmektig, har myndighet til å opptre og handle på en annen persons, en fullmaktgivers, vegne, eller i dennes sted

Etymologi

[rediger]

Sammensatt av full + makt.

Uttale

[rediger]

(Nord-Trøndelag) IPA: [ˈfʉl.mɑkt] / [ˈfuʎ.mɑkt] (Tonem 2)

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei fullmakt fullmakta fullmakter fullmaktene (bokmål/nynorsk)
en fullmakt fullmakten fullmakter fullmaktene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]