bevilling

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bevilling m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en viss type virksomhet.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei bevilling bevillinga bevillingar bevillingane (nynorsk)
en bevilling bevillingen bevillinger bevillingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

tillatelse
  • dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da
  • engelsk: licence en(en), license en(en)
  • finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi
  • fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr
  • italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it
  • russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru
  • spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es
  • svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv
  • tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de
Hentet fra «https://no.wiktionary.org/w/index.php?title=bevilling&oldid=1177265»