bevilling
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]bevilling m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en viss type virksomhet.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei bevilling | bevillinga | bevillingar | bevillingane | (nynorsk) |
en bevilling | bevillingen | bevillinger | bevillingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Avledede termer
[rediger]Oversettelser
[rediger]tillatelse