bjerk

Norsk

Bjerketrær

Substantiv

bjerk m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (tresort) Løvtre med sort og hvit bark, slekt innen bjørkefamilien, vitenskapelig navn Betula.
2. Ved av dette treslag.

Andre former

• bjørk (bokmål/riksmål/nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt bjǫrk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en bjerk	bjerken	bjerker	bjerkene	(bokmål/riksmål)
bjerk	bjerka	bjerker	bjerkene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

løvtre med sort og hvit bark, Betula

dansk: birk da(da) c engelsk: birch en(en) esperanto: betulo eo(eo) estisk: kask et(et) finsk: koivu fi(fi) fransk: bouleau fr(fr) m islandsk: björk is(is) f

italiensk: betulla it(it) f nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: abedul es(es) m svensk: björk sv(sv) c tsjekkisk: bříza cs(cs) f tysk: Birke de(de) f