blåse
Utseende
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]blåse (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Være luft i strøymande rørsle
- (om levende vesen med lungekraft) ved hjelpn av pusten få noe til å bevege seg i en retning
- Verte ført av vind eller anna luftstraum
- Presse luft ut av lungene
- Lage luftstraum med reiskap, td. belg
- Få fram tonar med blåseinstrument, td. trompet
- (overf.) angi, tyste på
- Ingen journalister ønsker å blåse sine kilder.
Synonymer
[rediger]brise, gufse, lufte, puste, vifte, pipe, plystre, suse, trompetere, tute
Avledede termer
[rediger]Faste uttrykk
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett/uregelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å blåse | blåser | blåste | har blåst | blås | blåsende | blåses | (bokmål/riksmål) |
| å blåse, blåsa | blåser | blåste | har blåst | blås, blåse, blåsa | blåsande | blåsast | (nynorsk) |
| å blåse | blæs | bles | har blåse | blås, blåse | blåsande | (nynorsk) | |
Oversettelser
[rediger]være luft i bevegelse
|
bli ført av luftstrøm
|
presse luft ut av lungene
|
lage luftstrøm med redskap
|
lage toner med blåseinstrument
|
Substantiv
[rediger]blåse m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Luftfylt kule som vert brukt til fløyte.
- Blære.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei blåse | blåsa | blåser | blåsene | (bokmål/nynorsk) |
| blåse | blåsen | blåser | blåsene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]luftfylt kule
|
blære
Referanser
[rediger]- «blåse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «blåse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.