blåse

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

blåse (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Være luft i strøymande rørsle
  2. (om levende vesen med lungekraft) ved hjelpn av pusten få noe til å bevege seg i en retning
  3. Verte ført av vind eller anna luftstraum
  4. Presse luft ut av lungene
  5. Lage luftstraum med reiskap, td. belg
  6. Få fram tonar med blåseinstrument, td. trompet
  7. (overf.) angi, tyste på
    Ingen journalister ønsker å blåse sine kilder.

Synonymer[rediger]

brise, gufse, lufte, puste, vifte, pipe, plystre, suse, trompetere, tute

Avledede termer[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett/uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å blåse blåser blåste har blåst blås blåsende blåses (bokmål/riksmål)
å blåse, blåsa blåser blåste har blåst blås, blåse, blåsa blåsande blåsast (nynorsk)
å blåse blæs bles har blåse blås, blåse blåsande (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

blåse m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Luftfylt kule som vert brukt til fløyte.
  2. Blære.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei blåse blåsa blåser blåsene (bokmål/nynorsk)
blåse blåsen blåser blåsene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]