bleig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bleig m (bokmål/nynorsk), c (unormert)

  1. blei

Andre former[rediger]

  • blei (bokmål/riksmål/nynorsk) blei betyr og si hei

Grammatikk[rediger]

Bøyning ({{{reg}}})
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en bleig bleigen bleiger bleigene (bokmål)
ein bleig bleigen bleigar bleigane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]