blei

Se også: Blei

Norsk

Substantiv

blei m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. en kile til å kløyve eller spalte noe med

   drive inn en blei

2. hoven, ubehagelig person

   han er en hoven blei

Andre former

• bleig (bokmål/nynorsk)

Synonymer

1. kile, bresje
2. hoven, ubehagelig

Etymologi

Av norrønt bleðgi

Beslektede termer

bleggeinde (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein blei	bleien	bleiar	bleiane	(nynorsk)
en blei	bleien	bleier	bleiene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

kile

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: wedge en(en) finsk: kiila fi(fi) fransk: coin fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: cuña es(es) f svensk: kil sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

personkarakteristikk

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: unpleasant person en(en) fransk: crâneur fr(fr) m finsk: hyypiö fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: presumido es(es) m, presumida es(es) f svensk: typ sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Verb

blei (bokmål/nynorsk)

1. bøyningsform av bli