blei

Fra Wiktionary
Se også: Blei

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

blei m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. en kile til å kløyve eller spalte noe med
    drive inn en blei
  2. hoven, ubehagelig person
    han er en hoven blei

Andre former[rediger]

Synonymer[rediger]

  1. kile, bresje
  2. hoven, ubehagelig

Etymologi[rediger]

Av norrønt bleðgi

Beslektede termer[rediger]

bleggeinde (nynorsk)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein blei bleien bleiar bleiane (nynorsk)
en blei bleien bleier bleiene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

blei (bokmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av bli