blindhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

blindhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være blind, ikke kunne se.
  2. Resultatet av å være blind.

Etymologi[rediger]

Fra blind + -het.

Andre former[rediger]

Se også[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) blindhet blindheta Telles ikke (bokmål)
(en) blindhet blindheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]