blinke

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

blinke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gjøre slik at lyset skrus av og på, i et jevnt, relativt raskt mønster
  2. bruke funksjon for å indikere tiltenkt retning når man kjører
    Du må huske å blinke når du skal ut fra rundkjøringen.
  3. (foreldet) blunke

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å blinke, blinka blinkar blinka har blinka blink, blinke, blinka blinkande blinkast (nynorsk)


å blinke blinker blinka har blinka blink blinkende blinkes (bokmål)


å blinke blinker blinket har blinket blink blinkende blinkes (bokmål/riksmål)

Verb 2[rediger]

blinke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sette merke (blink) på et tre

Etymologi[rediger]

blink + -e

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å blinke, blinka blinkar blinka har blinka blink, blinke, blinka blinkande blinkast (nynorsk)


å blinke blinker blinka har blinka blink blinkende blinkes (bokmål)


å blinke blinker blinket har blinket blink blinkende blinkes (bokmål/riksmål)

Faste uttrykk[rediger]

Referanser[rediger]