blinke

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

blinke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gjøre slik at lyset skrus av og på, i et jevnt, relativt raskt mønster
  2. bruke funksjon for å indikere tiltenkt retning når man kjører
    Du må huske å blinke når du skal ut fra rundkjøringen.
  3. (foreldet) blunke

Etymologi[rediger]

blink + -e

Uttale[rediger]

IPA: [bli`ŋkə]/[b`Li`ŋkə]

Lyd (Oslouttale, tykk "L")
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å blinke, blinka blinkar blinka har blinka blink, blinke, blinka blinkande blinkast (nynorsk)


å blinke blinker blinka har blinka blink blinkende blinkes (bokmål)


å blinke blinker blinket har blinket blink blinkende blinkes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Verb 2[rediger]

blinke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sette merke (blink) på et tre

Etymologi[rediger]

blink + -e

Uttale[rediger]

IPA: [bli`ŋkə]/[b`Li`ŋkə]

Lyd (Oslouttale, tykk "L")
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Faste uttrykk[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å blinke, blinka blinkar blinka har blinka blink, blinke, blinka blinkande blinkast (nynorsk)


å blinke blinker blinka har blinka blink blinkende blinkes (bokmål)


å blinke blinker blinket har blinket blink blinkende blinkes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]