blokkfløyte

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

blokkfløyte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (musikkinstrument) Fløyte av tre, bein eller plast med ti fingerhull, holdes loddrett,

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei blokkfløyte blokkfløyta blokkfløyter blokkfløytene (bokmål/nynorsk)
blokkfløyte blokkfløyten blokkfløyter blokkfløytene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]