blund

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

blund m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. kort svevn
    Jeg tok en blund.
    Eg vekslar mellom REM og djup søvn i dei ulike blundane.

Ordsoge[rediger]

Frå norrønt blundr.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein blund blunden blundar blundane (nynorsk)
en blund blunden blunder blundene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Synonymer[rediger]

Beslekta termar[rediger]

Omsetjingar[rediger]