brekker

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

brekker m (bokmål), c (riksmål)

  1. Person eller maskin som brekker noe, bryteverktøy
    Murbrekkeren knuste muren til fienden
    Han er litt av en murbrekker. (i betydningen handlekraftig)

Etymologi[rediger]

Fra brekke + -er

Synonymer[rediger]

murbrekker, handlekraftig, dynamisk, energisk

Beslektede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
brekker brekkeren brekkere brekkerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

en brekker - brekkeren - brekkere - brekkerne

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

brekker (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av brekke

Substantiv[rediger]

brekker (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av brekke