brekker
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
brekker m (bokmål), c (riksmål)
- Person eller maskin som brekker noe, bryteverktøy
- Murbrekkeren knuste muren til fienden
- Han er litt av en murbrekker. (i betydningen handlekraftig)
Etymologi[rediger]
Synonymer[rediger]
murbrekker, handlekraftig, dynamisk, energisk
Beslektede termer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| brekker | brekkeren | brekkere | brekkerne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
en brekker - brekkeren - brekkere - brekkerne
Oversettelser[rediger]
Verb[rediger]
brekker (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av brekke
Substantiv[rediger]
brekker (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av brekke