bretagner

Norsk

Substantiv

bretagner m (bokmål), c (riksmål)

1. (demonym) person fra Bretagne, i Frankrike.

Andre former

• bretagnar (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
bretagner	bretagneren	bretagnere	bretagnerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• bretoner (bokmål/riksmål)
• bretonar, breton (nynorsk)

Beslektede termer

• bretonsk

Oversettelser

person fra Bretagne

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Breton en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Breton fr(fr) m, Bretonne fr(fr) f polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl

portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: breton sv(sv) c, bretonska sv(sv) c, bretagnare sv(sv) c, bretagneska sv(sv) c tysk: Bretone de(de) m, Bretonin de(de) f