bror
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
bror m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (familie) En gutt eller mann født av samme foreldre som en annet hunn- eller hannkjønn. (Se også søster, halvbror og stebror).
- (overført) Person som står svært nær en annen
- (i sammensetninger) Medlemmer av samme forening, gjeng, gruppe eller homogoen sammenslutning
Bruksmerknader[rediger]
I sammensatte ord og i mer literære sammenhenger er det fremdeles vanlig å bruke den arkaiske varianten broder, som i «broderfolk», «broderkjærlighet» og «brodermord».
Synonymer[rediger]
Avledede termer[rediger]
(medlem av homogoen gruppe) frimurerbror, svirebror
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (uregelrett (flertall)) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| bror | broren | brødre | brødrene | (bokmål/riksmål) |
| ein bror | broren | brør | brørne | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
En som er født av samme foreldre