brukbarhet
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]brukbarhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være brukbar.
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) brukbarhet | brukbarheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| brukbarhet | brukbarheta | brukbarheter | brukbarhetene | (bokmål/riksmål) |
| (en) brukbarhet | brukbarheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| en brukbarhet | brukbarheten | brukbarheter | brukbarhetene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]egenskap
|