bruksrett
Utseende
| Wikipedia på bokmål/riksmål: bruksrett – leksikonoppføring |
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]bruksrett m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- særegen rett en person har til å benytte en gjenstand, en eiendom, eller en del av en eiendom
- Selger gir herved kjøper eksklusiv bruksrett til båtplass.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Ref: Norsk ordbank
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein bruksrett | bruksretten | bruksrettar | bruksrettane | (nynorsk) |
| en bruksrett | bruksretten | bruksretter | bruksrettene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||