bruksrett

Fra Wiktionary
Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: bruksrett – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bruksrett m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. særegen rett en person har til å benytte en gjenstand, en eiendom, eller en del av en eiendom
    Selger gir herved kjøper eksklusiv bruksrett til båtplass.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bruksrett bruksretten bruksrettar bruksrettane (nynorsk)
en bruksrett bruksretten bruksretter bruksrettene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

  1. servitutt