Hopp til innhold

servitutt

Fra Wiktionary
Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: servitutt – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

servitutt m og n (bokmål), m og n (nynorsk), c og n (riksmål)

  1. (jus) en rettighet på en grunneiendom som begrenser grunneierens bruk av eiendommen

Etymologi[rediger]

latin servitus, «slaveri, avhengig stilling»

Synonymer[rediger]

Relaterte termer[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn/intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en servitutt servitutten servitutter servituttene (bokmål/riksmål)
servitutt servituttet servitutter servituttene (bokmål/riksmål)
ein servitutt servitutten servituttar servituttane (nynorsk)
eit servitutt servituttet servitutt servitutta (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.
Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]