bryst

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bryst n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. fremste del av overkroppen; brukt både om mennesker, dyr og fugler
    • Se, hvor strålende dens bryst
      de friske vinger fører.
       
      – «Bekken går i engen», Henrik Wergeland
  2. på en kvinne, fremhevninger på overkroppen som inneholder melkekjertler; pupper

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bryst brystet bryster brystene (bokmål/riksmål)
bryst brystet bryst brysta (bokmål/riksmål)
eit bryst brystet bryst brysta (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.