Hopp til innhold

campingvogn

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

campingvogn m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (turisme) Vogn laget som et lite hus, med hjul og hengerfeste, slik at man kan feste den til en personbil og kjøre med den, brukes i forbindelse med ferie etc.

Etymologi

[rediger]

camping + vogn

Uttale

[rediger]
  • IPA: /ˈkæmpiŋvɔŋn/

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei campingvogn campingvogna campingvogner campingvognene (bokmål/nynorsk)
en campingvogn campingvognen campingvogner campingvognene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

[rediger]

Oversettelser

[rediger]