chuck
- Se også: Chuck
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
chuck m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- låsemekanisme på en drill eller en bormaskin som skal sikre at en bit eller et bor sitter fast under drilling.
- Jeg hadde ikke festet chucken ordentlig, så boret løsnet og laget stygge merker i gipsplaten.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein chuck | chucken | chuckar | chuckane | (nynorsk) |
| en chuck | chucken | chucker | chuckene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Etymologi[rediger]
Fra engelsk chuck, < anglo-normannisk choque (se moderne normannisk chouque), < gallisk *śokka (se bretonsk soc’h («tykk»), gammelirsk tócht («del»)).